Departementet evaluerer Knutepunktordningen. Norske Festivaler har nettopp levert innspill til regjeringen, og dette er vårt standpunkt: 

Norske Festivaler ønsker velkommen en gjennomgang av knutepunktordningen. Den er nødvendig. Men, hvis man ønsker at festivalene skal kunne opprettholde dette volumet når det kommer til engasjement av utøvere og kunstnere og produksjon av arrangement, er det viktig å ikke endre vesentlige deler av det eksisterende offentlige finansieringssystem.

Det statlige tilskuddet til medlemsfestivalene til NF utgjør rundt 110 millioner kroner (2013-tall). For denne støtten, offentlig støtte og egeninntekter produseres det årlig over 4000 arrangement, hvor 13000 utøvere engasjeres som resulterer i over 1 million besøkende hvert kalenderår. Dette viser at festivalarrangement både er en viktig del av en større næringskjede for mange skapende og utøvende kunstnere og en betydelig formidlingsarena for spredning og visning av kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Statlige bevilgninger til festivalarrangører gjennom knutepunktordningen og festivalstøtten til musikkfestivaler som administreres av Norsk kulturråd utgjør til sammen nær 150 millioner kroner, noe som tilsvarer så vidt 10 % av statens annen bevilgning til formidling av kunst- og kultur.

Norske Festivaler mener videre at:

• Det er behov for en elitesatsning:

Uavhengig av om ordningen blir hetende knutepunkt eller får et annet navn så mener NF at det skal være et eksklusivt elitenivå innen festivalarrangement med noen arrangører og organisasjoner.

At kriterier for tildeling av støtte til knutepunkt og andre festivaler bør revideres

Kriteriene er til dels uklare og vanskelige å oppfylle slik de er formulert. Det er behov for opprydding og klargjøring, ideelt bør det utarbeides helt nye kriterier som i større grad kobler støtte til en evaluering av arrangørenes måloppnåelse kulturelt og kunstnerisk.

• Støtten til knutepunktfestivaler kan sees i sammenheng med annen festivalstøtte

Den statlige støtten til festivaler bør i større grad sees under ett. Støtteordningene bør innrettes slik at det blir enklere for tilskuddsmottagere å forstå hva de skal gjøre eller oppnå for å kunne få økt sin støtte eller rykke opp til et nivå der tilskuddet går fra å være prosjektstøtte til å bli fast støtte. Nye ordninger bør utredes nærmere i dialog mellom nasjonale arrangørorganisasjoner, Norsk kulturråd og Kulturdepartementet.

• Offentlig støtte skal bidra til langsiktighet og forutsigbarhet som igjen fører til høyere kunstnerisk kvalitet

De viktigste elementer å videreføre fra dagens ordning er langsiktighet og forutsigbarhet. Langsiktighet og forutsigbarhet betyr at man er bevisst på at det tar lenger tid enn 1 eller 3 år å utvikle et kvalitativt kunstnerisk prosjekt som holder nasjonalt og internasjonalt nivå.

• Festivalen på mange måter kan sees på som institusjon

Vi mener det er en styrke at flere festivalarrangører sees på som institusjoner. Flere festivaler jobber med aktivitet og formidling på et nivå og av et omfang som gjør det vanskelig å skille dem fra faste institusjoner. Mange fylker nyter godt av å ha en knutepunkt- eller annen større festival lokalisert i regionen. Det er viktig å ikke miste de gode samarbeidsrelasjoner mellom ulike grupperinger og aktører lokalt og regionalt og den arrangørkompetansen som er bygd over lang tid i festivalorganisasjonen. Hvis de statlige støtteordningene endres for radikalt kan det som er bygd opp raskt forsvinne og det vil ta lang tid å bygge opp igjen.