Du er her

Nasjonal festivalstatistikk for musikkfestivaler

Nasjonal statistikk for musikkfestivaler er et resultat av samarbeid mellom FolkOrg, Norsk jazzforum, Norske Konsertarrangører og Norske Festivaler. De fire organisasjonenes 200 festivalmedlemmer har svart, utifra resultat i 2014,  på en omfattende undersøkelse med over 50 spørsmål. Dette er første gang vi har en så komplett og nøyaktig oversiktsbilde av økonomi og kunstnerisk virksomhet på kunst- og kulturfestival feltet. En felles nasjonal statistikk for festivalene vil være av stor nytte for virkemiddelapparatet, politikere og FoU-miljøer. 

 

Det betyr at du har tallene i ryggen når du argumenterer for din festival. Vi ser f.eks at det har vært snakket om festivalisering og store offentlige bevilgninger og overføringer til festivalarrangører. Statistikken viser langt på vei at det er private inntekter (billettsalg, sponsorater og barteravtaler) er den viktigste inntektskildene. Festivalene er en viktig formidlingsarena for norske skapende og utøvende kunstnere. Over 60 % av kunstnerne som er engasjert er norske.

 

Hovedfunn:

  • Festivalarrangørenes samlede inntekter (mottatt offentlig støtte og alle private inntekter) utgjorde 790,8 millioner kroner. 74 % av inntektene er egenfinansiert, dvs. egne salgs- og private inntekter (sponsor-, billett- og serveringsinntekter samt salg av merchandise) mens den offentlige støtten utgjør 26 % av inntektsgrunnlaget.
  • Det totale antall arrangement var 4470. Samlet sett ble 20 000 utøvere engasjert til å holde konserter eller medvirke kunstnerisk under de ulike enkeltarrangementene i regi av festivalarrangørene.
  • I alt var det om lag 690 000 personer (unike besøkende) som sto for 1,3 millioner besøk (personbesøk) på de billetterte arrangementene. Inkludert besøkende på gratisarrangement er beregnet besøkstall 2,2 millioner (personbesøk).
  • I overkant av 20 000 frivillige var engasjert i å jobbe for arrangørene før og under avvikling av arrangementet. De frivillige jobbet 420 000 timer totalt, noe som tilsvarer 240 årsverk.
  • Den vanligste selskapsform blant arrangørene er lag og foreninger (41% av total), fulgt av stiftelser (29%) og aksjeselskap (24%).
  • To tredjedeler av festivalene finner sted i byer, en tredjedel arrangeres i bygdekommuner. Det gjennomføres festivaler i mer enn 80 av 428 kommuner i Norge (basert på svarene).

Svarprosenten var på 57 % og regnes som representativ. Den totale statlige støtten bevilget til responsgruppen er 111 millioner kroner. Dette tilsvarer over 75% av den samlede statlige støtten til festivalarrangement av denne type eller sjanger i 2014.

I statistikken er festivalarrangørene delt inn i fem sjangerkategorier og en egen klasse for knutepunktfestivaler. Sjangerkategoriene er Rock / Pop (dekker sjangerne rock / pop, blues, metal og country), Jazz (Jazz), Folkemusikk (Folkemusikk, folkedans og verdensmusikk), Klassisk (Klassisk, samtidsmusikk og festspill) og Ikke musikk (litteratur, barn og unge, spel, scenekunst og andre sjangere).

For analyseformål ble det etter klassifisering formulert spørsmål tilordnet seks kategorier som er analysert av Birgitta Ericsson på oppdrag for Kunnskapsverket – Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer. De seks kategoriene er: 

1) Geografisk plassering

2) Organisasjonsform

3) Inntekter og økonomi

4) Utøvere og arrangement

5) Billettsalg og besøkende

6) Frivillige og frivillighet